12. nov. 2009
11. nov. 2009
26. juni 2009
13. mai 2009
29. apr. 2009
Gjennomgang av nettstadar -> arbeidskrav
Elles krinsar tankane rundt M3 og då for det meste på om magekjensla skal halde stikk.. Eg har kome fram til kva oppgåver eg skal levere til eksamen - M2 er ei av dei. Kjell har fleire gonger tipsa om at det kan vere like lurt å forklare evt. endringar, som å faktisk å gjennomføre dei. Like etter at vi fekk att M2, retta eg sitatbruken + eit-par småting til som stod i tilbakemeldinga. Resten vil eg fylje Kjell sitt råd på. No har eg oppretta eit utvalsnotat, og kladding pågår.. I morgon avspaserer eg og håper på same fine vèret!!
23. apr. 2009
"Må vere med, berre må vere med" (kvar første helg i juli)!
17. apr. 2009
Animasjon/samling
Litt vanskeleg å vere kreativ under tidspress, men dette var det Linda og eg rakk med I'Dough og legoklossar, IXUS 4.0 og stativ :) Lyden las vi rett i WMM i ein sekvens, så vart bileta lagde på etter kvart som vi spelte oss framover. Tor Arne Wølner si forelesning om portelfølje-/mappemetodikk/animasjon var interessant og eg har igjen lært mykje som eg kan bruke i arbeidet med å hjelpe elevane til å bli digitalt kompetente. Her er lenkje til arbeidsdokumentet vårt.
Torsdagen var responsdag. Elena og eg kom på gruppe og inntok kantinesofaen med pensumsbøker, litt sunt snop og eit konstruktivt sinn. Kanskje var vi ikkje effektive nok, eller kanskje for grundige på M3? Vi brukte iallfall opp tida (fekk ikkje gitt skikkeleg respons på M1 - skumma fort gjennom dei og fortalde kva vi sjølve ville gjort annleis til evt. eksamen). M2 er vi begge delforfattarar av og vi er begge samde om at den er bankers til eksamen!
15. apr. 2009
6. apr. 2009
Øvingsoppgåve 2, informasjonskompetanse 3
Gi en kildekritisk vurdering av dette nettstedet: http://allaboutexplorers.com/
Hvordan vil du bruke dette nettstedet for dine elever i å lære dem om kildekritikk?
Kanskje kan dette gi deg noen ideer: http://allaboutexplorers.com/webquest/hunt_columbus.html - i å lage oppgaver.
Christopher Columbus page @ All About Explorers.com
Denne nettsida er laga av ei gruppe lærarar, for å lære studentar om bruken av internet. Sida innheld ein del fakta, men òg fiksjon (årstala stemmer m.a. ikkje), som det kunne passe å bruke til å testing av elevane si vakenheit.
Christopher Columbus page @ Zoom Explorers
Her kan ein registrere seg (EnchantedLearning.com -kostar litt).
Ei alfabetisk liste med verdas kjende oppdagingsreisande frå 1300 til 1900-talet.
Denne nettsida er truverdig, har seriøse (lærar-) forfattarar, har detaljerte opplysningar det er lagt mykje arbeid i, og som er sette opp på ein oversiktleg måte. Denne skal eg bruke til differesiering i engelsktimane i 7. i morgon. :) [I ettertid må eg seie at det var ein stor suksess - alle gjennomførte det og likte oppgåva].
På same måte som JaO sine kjeldekritikk-kurs, er det på Webquest gode tips til oppgåver som både trenar kjeldekritikk, samstudes som læringa pågår. Dette var nyttige tips.
2. apr. 2009
Ei god kjensle..
Kva gir ei god kjensle?Tja...eit smil, ei gåve, eit kompliment, ei glede, ei overrasking, det å gi ei handsrekning, eller rett å slett få ei stadfesting.
Det å få positiv stadfesting på noko, gir iallfall stor personleg utteljing, fordi ein har hatt håp og forventningar over tid...
...slik som at gruppe 3 fekk DETALJERT OG SUPER RESPONS på M3.
...slik som det at siste dag for mellomtrinnet blir annleis og fin:
- Påskeevangeliet i ord og tonar i Herøykatedralen
- Påskelunsj m/flust opp av godt pålegg
- Påskevandring i gymsalen: Veggaviser, tablå og program

...slik som det at dei siste programpostane for 17. maifesten på Bergsøya også fall på plass i kveld.
God natt. Eg skal sove godt, kan du tru!! God påske, forresten :)
1. apr. 2009
Bra feed kom nettopp inn...
Det siste innleget hennar, Pragmatic Web, var interessant og tankevekkjande. Då eg ikkje var heilt 100% sikker på defininsjonen, måtte eg slå opp. Moglegheitene var mange:
Store Norske Leksikon gav denne:
pragmatisk, som gjelder handling og det som er praktisk nyttig mer enn f.eks. prinsipielt viktig; (i historieforskning:) som legger vekt på årsakssammenheng i stedet for f.eks. det kronologiske.
Nynorskordboka gav dette resultatet:
TILSLAGSORD ARTIKKEL FRÅ NYNORSKORDBOKA (offisiell rettskriving) pragmatisk
~tisk a2 1 som legg vekt på å kome fram til praktiske, tenlege løysingar p- politikk 2 om historieskriving: som freistar å klårleggje årsaker til og verknader av historiske hendingar 3 gramm: som gjeld bruk av språk og verknad av språkbruk p- analyse av språket
Caplex denne:
pragmatisk (av gr. pragma, kjensgjerning, virksomhet, sak, til prassein, gjøre, handle), som bygger på praktisk og saklig viten (i mots. til spekulasjon og teorier); som holder seg til sak og fakta og er konkret og praktisk i sin holdning. — pragmatiker, person som er pragmatisk av legning og i holdning.
Wikipedia denne:
Og slik kunne ein halde på..:) Stort sett var det semje denne gongen... :)Pragmatisk beskriver en person som legger vekt på å oppnå praktiske resultater en politiker / praktisk, formålstjenlig finne en løsning på et problem. Det motsatte av dogmatisk
I forbindelse med historieskrivning er en pragmatiker en som søker å gjøre rede for historiske hendelser, årsaker og virkninger - og av dette trekke lærdommer for framtiden.
Men tilbake til June sine tankar...ho snakkar om å tenkje enkelt og bruke det ein har, utnytte dei moglegheitene ein har, og innta ei avslappa haldning til digitale verktøy.
Ho reflekterer rundt spørmål som: Hvor store skal (IKT-) kravene til lærerne være? Hvorfor er ikke en yrkesgruppe som jobber med læring selv i konstant læring? Ho hadde vore i møte med Michael Wesch, der dei hadde diskutert m.a.:
Det snakkes om de digital innfødte og digitale immigranter, men alle som har erfaring fra skoleverket vet at der er mange “analfabeter” blant disse såkalt innfødte. Javel, mange av skoletaperne klare seg godt online, og ikke alle de skoleflinke er like aktive på webben. Men der er likevel samvariasjoner. For å manøvrere i cyberspace, gi uttrykk for meningene dine, delta i demokratiske foraer krever det et visst sett av holdninger, kunnskaper og ulike ferdigheter, blant annet kognitive ferdigheter. I møtet med Wesch sa han at webben kunne gå i to retninger: en demokratiserende og en totalitær. Den totalitære bestod av at en “elite” som behersker disse mediene tar kontroll og styringen over webben, og at komersielle krefter kan få uforholdsmessig stor makt, fordi massene ikke forstår og behersker cyberspace.Ganske spot on i høve M3?
Ho reflekterer også rundt skule/heim og digital danning:
Mange hjem har ikke andre forutsetninger for å hjelpe barna enn at de kan gi dem kjærlighet og omsorg, og dessverre får ikke alle barn det heller. Dette må skolen erkjenne. Slik er det og med digital kompetanse, det MÅ være et fokus for skolen. Vi kan ikke slappe av og si at barna er digitalt innfødte, og dermed lærer de dette intuitivt, mens mor, far og lærer sitter med sine analoge medier.
Om du vart interessert i hennar tankar, kan du lese meir her . Eg må tilbake til englekstentamen nr 32 og resten av bunken...viss ikkje eg berre køyar.
Arbeidet med/innlevering av mappeoppgåve 3

Trykk på biletet for å sjå geotagging av "huset".
"Leverte" M3 no rett før Windowsormen skulle gjere sitt inntog - det står no att å sjå kva som vert av det. Eg har iallfall følgt råd og gjort mitt for å sikre pc'en for denslags.
Det har vore interessante leksjonar og gjennom arbeidet med M3 har eg lært mykje og gjort meg opp mange tankar om elevars og min eigen informasjonskomptanse; søkje- og lesestrategiar, informasjonsnav (Netvibes), RSS-feed og leserutinar osv. osv. Ja, eg føler meg i det heile teke informasjonskompetent.
Den verkelege JOBBEN og tentamensretting skal få tida mi resten av veka.. :)
Då tek eg natt!
PS! Må prøve geotagging
31. mars 2009
Beskytt deg mot farlig Windows-orm 1.april
Eg har kopiert denne artikkelen på nrk.no (beta):
By Øyvind Solstad • March 31, 2009
Kjører du Windows på datamaskinen din, bør du passe på nå. I morgen - altså 1. april slår dataormen Conficker.C til. Og du bør sørge for å ta de nødvendige forholdsregler allerede i dag.
Conficker er ekstra farlig fordi ormen også blokkerer mange antivirusprogrammer, Windows-oppdatering etc., i tillegg til å hindre tilgangen til sikkerhetsrelaterte nettsider. Microsoft har utlovet en dusør på $250.000 til de som bidrar til informasjon slik at skaperne av Conficker blir tatt. Conficker ekstra farlig, er at ormen også blokkerer mange antivirusprogrammer, Windows-oppdatering etc., i tillegg til å hindre tilgangen til sikkerhetsrelaterte nettsider.
Blir du spionert på?
Det antas at opptil 10 millioner PCer som kjører Windows verden over er tikkende bomber. Hva som skjer i morgen er det få som vet. Men man vet at smittede maskiner vil “ringe hjem” til et utvalg av tjenere for å motta instruksjoner (250 nye URL-er genereres hver dag, og det ryktes om 50.000 URL-er i morgen). De infiserte maskinene utgjør dermed et gigantisk nettverk av sammenkoblede datamaskiner, som de som har lagd viruset kan styre til å gjøre akkurat hva de vil med. De kan for eksempel bruke dette nettverket til å spre nye virus og ormer, hente personlige data - eller angripe datamaskiner som ikke er infisert ennå.
Hva er en orm og virus?
En orm er et lite dataprogram som spres uten at brukeren aktivt trenger å gjøre noe for å bli smittet. Ormen utnytter sikkerhetshull for å spre seg, og smittede maskiner sprer ormen videre, for eksempel gjennom nettverket der den er koblet til. Et virus, derimot, krever at du som bruker gjør noe aktivt selv - som å klikke en lenke eller åpne et vedlegg.
Derfor kan maskinen du sitter på være smittet uten at du har gjort noe aktivt for å bli det. Dataormen vil på et gitt tidspunkt - i morgen 1. april - sette i gang med å gjøre ugagn.
Dette er alvorlig. Din maskin kan være smittet, og ingen vet hva som vil skje. Heldigvis kan du investere noen minutter nå og sikre deg mot det store trøbbel i morgen.
Her er dine muligheter
Windows Malicious Software Tool
Microsoft anbefaler Windows-brukere å laste ned Windows Malicious Software Tool manuelt. Dette verktøyet kan du så kjøre for å fjerne en rekke uhumskheter; deriblant nettopp Conficker.
F-Secure Easy Clean
F-secure har også et gratisverktøy for å ta knekken på Conficker - det finner du her: http://support.f-secure.com/enu/home/onlineservices/fsec/fsec.shtml
McAfee Stinger
McAfee har laget en spesialversjon av sitt Stinger-verktøy som er skreddersydd for Conficker. Det finner du her: http://vil.nai.com/vil/averttools.aspx
Panda ActiveScan
Panda har en nettløsning som ikke krever nedlasting eller installsjon - denne kan du kjøre herfra. I følge selskapet har rundt 6% av de som har kjørt denne sjekken vært infisert med Conficker.
eller …
Bruk OpenDNS!
OpenDNS gjør at du kan surfe både raskere og tryggere, og endre IP-adressen til DNS-serveren du bruker (dette er lettere enn det høres ut, altså). OpenDNS samarbeider med Kaspersky Lab i å oppdaterer listen over de 250 tjenerne hver dag, slik at maskinen din ikke vil kontakte disse serverne; enkelt og greit.
Kopier denne artikkelen
Denne artikkelen er opprinnelig skrevet av Pål Joakim Olsen hos Dinside.no. Originalartikkelen ligger på dinside.no, og er utstyrt med en Creative Commons-lisens, nemlig Creative Commons Attribution Share-alike. Det betyr at alle som vil fritt kan sakse teksten og også redigere den etter eget ønske, så lenge de lenker tilbake til denne artikkelen som kilde, lenker til lisensen og publiserer sin artikkel under samme lisens (gjelder også kommersielle aktører).
Så det har vi gjort her på NRKbeta! Applaus til Pål Joakim Olsen (som du også finner på Twitter).
Det betyr igjen at du kan kopiere vår versjon av teksten, som er endel endret fra dinside.nos tekst. Og publisere den på din nettside så lenge du lenker tilbake til denne artikkelen og putter på samme Creative Commons-lisens.
6666
Ellers var det et pussig sammentreff at akkurat denne artikkelen om en skummel Windows-orm fikk ID-nummeret 6666 i publiseringssystemet vårt. Start skummel musikk…
På denne dagen tidligere år på NRKbeta…
- MP3-spilleren 10 år - 2008
Categories: Windows, software
Tags: creative-commons, dinside.no, microsoft, orm, virus
26. mars 2009
"Undervisningsvideo" om Noreg på engelsk ;)
Ja, ja, vi er et stolt folkeferd, endog....
Her er svar på Øvingsoppgave 1, Leksjon 3:
1. I hvilken by befinner Torvald seg? Oslo
2. Hvilken by reiser Torvald til? New York? Washington D.C.
3. I hvilken by befinner Tine seg i? Tromsø
4. Hvilken by reiser Tine til? Reykjavik
5. Hvilken elv skal Torvald passe seg for? Potomac River
6. Hvor finner han det blå rommet? Det Hvite hus
7. Hva er det femkantede bygget? Pentagon
8.Tine skal se på en Heitapott. Hva er det? Utendørsbad
9. Hva er den gyldne sirkel? Thingvellir nasjonalpark
10. Hvilke fag kan du ta ved Globalskolen? Norsk, samfunnsfag og KRL
På hvilken måte kan et slikt nettspill styrke elevenes informasjonskompetanse?
- Svaralternativa gjer det lettare fro ungane å sile søkeresultata.
- Ungar blir pensa inn på kvar ein finn ulik typar informasjon.
- Lære skjult kommunikasjon/lesing mellom linjene.
- Lærer strategiar for kjeldekritikk (då resultata kan gi mange svar som må undersøkjast først).
22. mars 2009
Øvingsoppgåve 2, informasjonskompetanse 2

Snakka med Karete på Skype, som heller ikkje fekk det opplasta profilbiletet til å "sitje fast" etter lagring. Nokon som har eit framlegg til kva som skal til?
Har lagt inn informasjon om meg sjølv og gjort meg kjend. "Essensielle småprogram” som notisblokk, vèret, huskeliste, kalender og biletsøk og ei rekkje andre RSS-straumar er på plass.
Vart ferdig med alle oppgåvene i leksjon 1 og 2 i dag, så då...det er ikkje så lett å blogge som ein skulle tru!! :)
Vert spennande med leksjon 3!
Oppgåve 1 b), Informasjonskompetanse 1
I slutten på januar, etter ei rask gj.gåing av fagstoffet om verdsdelane i Midgard, starta 7. trinn på oppgåva med å (2 og 2) lage sine aller første Impress-presentasjonar (ca. 10 bilete) om ein valt verdsdel. Dei fekk ei smørbrødliste med obligatoriske moment:
Levevis, naturtilhøve/klima, busetnad, ressursar og presentasjon av eitt land (evt. stat) i verdsdelen (kart/flagg m.m.). Eg presiserte at dei skulle kladde lysbileta (skrive faktasetningane utfrå boka (Midgard) i skrivebøkene sine, før dei fekk sleppe til på datarommet, og dermed unngå å rote seg ut i www-verda på dette stadiet.
Heilt sidan eg overtok klassa i engelsk og samfunnsfag i haust, har eg "kursa" dei i og prøvd ut mykje av det vi har lært på DKL: Opphavsklarert materiale , referanselister og forklart at Googlesøk viser alt alle har lagt ut, og vist til smartare søk som kan avgrense resultata. Eg har også presisert at Google, som er ein søkjemotor, ikkje kan nyttast som kjelde, og at dei kunne gjere søk gjennom CC-search sjå etter kva lisens det dei vil bruke har og t.d. bruke bilete på Flikr osv.
Eg har prøvd å stille spørsmål for å få dei til å tenkje på kvifor det er viktig å kunne dette med å ta slike omsyn. Kan vi ta ting berre fordi folk ikkje ser at vi gjer det? Er det annleis å stele musikk på nettet enn det er å gå i butikken å ta ein CD? Går vi til fotografen og stel eit bilete der, berre fordi vi likar det? Kvifor gjer vi det ikkje? Og kvifor gjer vi det på nettet?
Korleis gjekk det med opphavet? Jau, slik det plar gjere når ein skal lære noko nytt og uvant... Mange hadde gløymt det (sjølv etter fleire påminningar) og prøvde å leite oppatt kjeldene (som dei ikkje fann ), og enda med å skrive på siste lysbiletet: Bileta er henta frå Google...
Men heldigvis, dei fleste tok poenget ganske fort og gjorde seg grundig flid med å ha ryggen klar! Det var første gongen og difor gjekk eg godt for mykje som ikkje hadde tålt dagens lys på t.d. WikiSpaces...
Kvar gjekk dei så for å finne informasjon? Det minst interessante hjå mange, gjerne dei med skrivevegring, var Midgard. Dei ville "Google"/"Wikipediere" og klippe og lime, og gjorde det også til dels. Slik enda vi likevel opp med nokre presentasjonar med mykje bokmålstekst og lite relatert innhald - t.d. ein del plagiat frå ulike reisekatalogar til varme stròk..
Det dei trengde på nettet, var kanskje flagg, kart, bilete og oppdaterte opplysningar om statsoverhovud, folketal m.m. Kvar dei enda opp? Jau, WIKIPEDIA , så klart!! Hadde Store Norske leksikon vorte lansert i januar (fullt påliteleg??), hadde elevane fått inn eit anna alternativ.
Andre ville legge til musikk i Impress-presentasjonane sine. Dei tenkte Limewire med ein gong... Eg fortalde igjen om lisensar og om Multimediabyrån og CC-Mixter (I mange av desse timane var der anten ein ekstra lærar (pga. ein framandspråkleg elev) eller ein assistent. Eit tankekors at dette tydelegvis var dels ukjent også for dei).
Nokre av elevane ville lytte til musikk medan dei jobba, og YouTube var oppe og gjekk sjølv om eg ikkje gav grønt lys til det (Netoplærar (overvakingsfunksjonen) på hovudmaskina røpa dette).
I hvilken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?
Elevar må undervisast i, eller bør tileigne seg informasjonskompetanse. Dei vil gjerne gjere det som er rett og lovleg, sile det gode og korrekte frå det inkorrekte, men dei treng kyndige guidar.
Sanna Trygg seier i eksamensoppgåva si i journalistikk (2008) at det er eit demokratisk problem viss vi ikkje lærer barn og unge å handtere dette [nye] mediebildet. Ho seier at "en bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen". Jan-Arve Overland seier vidare i sjølve leksjonen:
Hun viser til at sosiale nettsteder som YouTube, Google og Wikipedia brukes av elever langt nede på barnetrinnet. Derfor er det viktig at de tidlig lærer seg hvilke medier som sier hva til hvilken tid og hvorfor. [...] Internett er elevenes viktigste nyhetsmedium. Spørsmålet er da hvordan vi [lærarane] skal kunne gi elevene denne mediekritiske kompetansen.Lite tenkjer kanskje elevane over at kva som helst kan vere publisert av kven som helst på Internett. I'm all ears også i leksjon 3, for eg treng sjølv vere trygg for å best mogleg kunne rettleie elevane. Dei må kunne ferdast på ein realistisk og sunn måte på nettet, det er sikkert!
Litteratur:
Overland, J-A, Informasjonskompetanse, leksjon 2, DKL 102, 2009.
21. mars 2009
Øvingsoppgåve 1, informasjonskompetanse 2
Bruken min må delast i tre: Privat, i jobb- og studiesamanheng.
Privat brukar eg Skype og MSN dagleg i kontakta med folket mitt - mest i Bergen/London/Karibia (Facebook vert meir som ein "treat" før eg sløkkjer dataen om kvelden). YouTube er oftast i bruk under middagsproduksjonen (nye/gamle slagerar). Kjekt når ungane får sansen for musikk ein sjølv lytta til på 80-/90-talet.
Eg har dei fleste bileta våre liggande på ekstern harddisk, men har etter kvart litt på nett i Eurofoto (som no skal ha pengar eller kjøp som takk for lagringsplassen) og Picasa. Har laga meg brukarkonto i Flikr , men ikkje kome så langt at eg har lasta opp. Der ligg forøvrig utruleg mykje fint, som ein berre kan låne;)!!
I jobben min brukar eg GoogleDocs (og PedIt). Det er mest praktisk. Forrige veke hadde rektor litt tid til meg!! Då nytta eg høvet til å fortelje endå meir om GoogleDocs, samt laste ned og setje igang Picasa 3 på jobbmaskina hans. Han var i starten skeptisk, men kom etter eit par dagar og gav meg ein klem, så kjempefornøgd med nye verktøy!). No vil kollegaer at eg skal halde "kurs" også. Då er vi igang! Eg gav han tilgjenge til alle mappeoppgåvene mine så langt, i håp om at han vil lese om desse Web 2.0- verktøya vi har lært på DKL. Dermed vil han sjå kva krav det er til skulen, gjennom den 5. ferdigheita (m.t.p. oppdateringar/utstyrsfornying/kompetanseheving (ei einsleg svale gjer ingen sommar).
I studiet brukar eg nær sagt alle kategoriane.
Eg synest at blogginnlegg som er korte og informative, lettare kaprar og held på interessa mi . Dersom eg skal skrive ei heil avhandling om bruksområda i skulen her, vert det for langt og kjedeleg. Eg vil berre gi eitt døme i kvar kategori:
- Picasa (webalbum): Samarbeid om biletoppgåver, produksjon av filmar m/lydspor/fotomontasjar, t.d. (b)logg(innlegg) frå uteskulen
- GoogleDocs : samskriving/redigering i fellesdokument(tekst/rekneark/presentasjon/skjema) i sanntid (skule/heime). Det kan m.a. vere eit referat/samandrag/føredrag/data i rekneark/skjema).
- MSN : Deling av filer, samarbeid om lekser med IM/tlf
- Mindomo : Samarbeid i tankekart, t.d. idèmyldringsfasen til ei skriftleg innlevering(legge inn t.d. notatar, lenkjer, bilete).
- Delicious : "..påloggende brukere kan lagre, dele og utforske andre brukeres bokmerker til nettsider" (Wikipedia). Samarbeidstanken gjeld også her..
- YouTube : Ein finn det meste her, men det kan vere å sjå ein snutt i lekse og reflektere over det i bloggen (som kanskje burde vore med i tankekartet ovanfor), eller at elevar sitt gode og opphavsklarerte arbeid på skulen til slutt kan leggast ut og delast med andre på YouTube.
- RSS har eg nytta meg av sidan eg oppretta denne bloggen og nettsida mi. Det er sjølvsagt smart og tidsparande å lære elevane korleis motta informasjon om eit emne i stadenfor å søkje rundt på ulike sider.
Livreddar
Trykk på lenja under:Ditthjarteatakk
15. mars 2009
Oppgåve 1, Tenkjeverktøy 2
Etter mykje leiting og prøving på eit utal lenkjer til pedagogiske sider vi har funne utfrå leksjonar m.m., har vi endeleg klart å plassere dei nokonlunde i Hutchings kube, viss vi har oppfatta det rett. Vi kan slå fast at alt vi har jobba med dette skuleåret kan plasserast under CSCL (Computer-supported collaborative learning). Dette meiner vi er nivå 2 i kuba.
Programvare/medie/læringssituasjon som kan hjelpe oss å gjere kvalifiserte val ut fra måla med læringsarbeidet (i planlegging/utføring), sett utfrå Koschmans teoriar - plasserte i Hutchings kube (slik vi oppfattar det:))

Biletet er henta frå http://www.ascilite.org.au/conferences/melbourne01/pdf/papers/koschmannt.pdf
Desimalvalet er noko tilfeldig og ikkje teoretisk begrunna :))
Biletet er henta frå tenkjeverktøy2-leksjonen.
kalkulator/rekne-/skrivemaskin (dei første hjelpemidla)
Nivå 1,3: Information Processing Theory (ITS) (70-tal):
Mons og Marte/Formel/Multi (matte): Automatiskering, overlæring og mange repetisjonar. 1 til 1. Desse programma gir tilbakemelding om rett/feil svar, Gir ikkje hjelp eller rettleiing i kva som må til for å kome farm til eit rett svar. Dei legg ikkje vekt på å hjelpe elevar til beherske eller forstå matematikk betre. Repetisjon og alternativ arbeidsform for elevar som treng drill/variasjon. Dette er den typen ein finn flest av når ein leitar etter pedagogiske spel frå 80-talet.
Dei læremidla som ligg ute på forlaga er i stor grad av denne typen.
Nivå 1,5: http://4567skole.no/ Ein nettressurs, der elevane kan vere både aktive og passive.
Nivå 1,7: Logo-as-Latin (tenkeverktøy/mindomo):
Døme her er: Bridge Building Game, Google Earth/Sketchup.
Eleven er aktiv, ikkje rett/gale-tilbakemeldingar, oppdagings-læring (learning by doing), refleksjon og erfaring. Dels nivåbasert.
Nivå 2. Computer-supported collaborative learning (CSCL) (datastøtta samarbeidslæring)
Google oppslagsverk (søkemotor), GoogleDocs (norsk/data/samskriving), Blogg/digitale mapper/LMS, nettstadar/nettavis/podcast/Wikipedia/Wiktionary/Wikibøker/Wikispaces. Elevane kan vere initiativtakar, interaktiv, kommunikativ, redaktør, produsent, gi/få respons/tilbakemeldingar frå medelev/lærar.
Vi er spente på kva M3 vil by på av utfordringar, og håpar det er ei spennande oppgåve som ein lett forstår poenget med, som kan inspirere til arbeid/læring og utvikling av digitale ferdigheiter.
13. mars 2009
Oppgåve 2, Tenkjeverktøy 2
Bridge Building Game
Level 1: Kostnad 1000/ Vekt 40000
Eg hadde kjensla av litt flaks allereie på level 1, og tenkte at eg ikkje kom til å klare level 2, men toget susa over der også, sjølv om det såg ut som det skulle gå gale (i slow motion). På level 3 måtte eg gi meg. Måtte gå ut av programmet for å få begynne på nytt?? Klarer ikkje å starte på nytt frå siste nivå. Eg kjenner ein enorm irritasjon på grunn av dette!!! Saknar redigeringsverktøy. Ein må her tenkje meir enn eitt steg fram i tid (strategi). Ser heilt klart at nokre av mine søte små på skulen lett hadde utkonkurrert meg både i iver og kløkt i dette spelet. Vil introdusere det til dei i tipstimen på torsdag ;)

