Eg får feed frå bloggen til June Breivik:
TANKER (du finn han i høgremargen min). Ho er sosiolog/lektor og jobbar som prosjektleiar for prosjektet Digital skole i Hordaland fylkeskommune.
Det siste innleget hennar,
Pragmatic Web, var interessant og tankevekkjande. Då eg ikkje var heilt 100% sikker på defininsjonen, måtte eg slå opp. Moglegheitene var mange:
Store Norske Leksikon gav denne:
pragmatisk, som gjelder handling og det som er praktisk nyttig mer enn f.eks. prinsipielt viktig; (i historieforskning:) som legger vekt på årsakssammenheng i stedet for f.eks. det kronologiske.
Nynorskordboka gav dette resultatet:
| TILSLAGSORD | ARTIKKEL FRÅ NYNORSKORDBOKA (offisiell rettskriving) |
| pragmatisk | | ~tisk a2 | | 1 | som legg vekt på å kome fram til praktiske, tenlege løysingar p- politikk | | 2 | om historieskriving: som freistar å klårleggje årsaker til og verknader av historiske hendingar | | 3 | gramm: som gjeld bruk av språk og verknad av språkbruk p- analyse av språket |
|
Caplex denne:
pragmatisk (av gr. pragma, kjensgjerning, virksomhet, sak, til prassein, gjøre, handle), som bygger på praktisk og saklig viten (i mots. til spekulasjon og teorier); som holder seg til sak og fakta og er konkret og praktisk i sin holdning. — pragmatiker, person som er pragmatisk av legning og i holdning.
Wikipedia denne:
Pragmatisk beskriver en person som legger vekt på å oppnå praktiske resultater en politiker / praktisk, formålstjenlig finne en løsning på et problem. Det motsatte av dogmatisk
I forbindelse med historieskrivning er en pragmatiker en som søker å gjøre rede for historiske hendelser, årsaker og virkninger - og av dette trekke lærdommer for framtiden.
Og slik kunne ein halde på..:) Stort sett var det semje denne gongen... :)
Men tilbake til June sine tankar...ho snakkar om å tenkje enkelt og bruke det ein har, utnytte dei moglegheitene ein har, og innta ei avslappa haldning til digitale verktøy.
Ho reflekterer rundt spørmål som: Hvor store skal (IKT-) kravene til lærerne være? Hvorfor er ikke en yrkesgruppe som jobber med læring selv i konstant læring? Ho hadde vore i møte med
Michael Wesch, der dei hadde diskutert m.a.:
Det snakkes om de digital innfødte og digitale immigranter, men alle som har erfaring fra skoleverket vet at der er mange “analfabeter” blant disse såkalt innfødte. Javel, mange av skoletaperne klare seg godt online, og ikke alle de skoleflinke er like aktive på webben. Men der er likevel samvariasjoner. For å manøvrere i cyberspace, gi uttrykk for meningene dine, delta i demokratiske foraer krever det et visst sett av holdninger, kunnskaper og ulike ferdigheter, blant annet kognitive ferdigheter. I møtet med Wesch sa han at webben kunne gå i to retninger: en demokratiserende og en totalitær. Den totalitære bestod av at en “elite” som behersker disse mediene tar kontroll og styringen over webben, og at komersielle krefter kan få uforholdsmessig stor makt, fordi massene ikke forstår og behersker cyberspace.
Ganske spot on i høve M3?
Ho reflekterer også rundt skule/heim og digital danning:
Mange hjem har ikke andre forutsetninger for å hjelpe barna enn at de kan gi dem kjærlighet og omsorg, og dessverre får ikke alle barn det heller. Dette må skolen erkjenne. Slik er det og med digital kompetanse, det MÅ være et fokus for skolen. Vi kan ikke slappe av og si at barna er digitalt innfødte, og dermed lærer de dette intuitivt, mens mor, far og lærer sitter med sine analoge medier.
Om du vart interessert i hennar tankar, kan du lese meir
her . Eg må tilbake til englekstentamen nr 32 og resten av bunken...viss ikkje eg berre køyar.
