31. mars 2009

Beskytt deg mot farlig Windows-orm 1.april

Eg har kopiert denne artikkelen på nrk.no (beta):


Kjører du Windows på datamaskinen din, bør du passe på nå. I morgen - altså 1. april slår dataormen Conficker.C til. Og du bør sørge for å ta de nødvendige forholdsregler allerede i dag.

Conficker er ekstra farlig fordi ormen også blokkerer mange antivirusprogrammer, Windows-oppdatering etc., i tillegg til å hindre tilgangen til sikkerhetsrelaterte nettsider. Microsoft har utlovet en dusør på $250.000 til de som bidrar til informasjon slik at skaperne av Conficker blir tatt. Conficker ekstra farlig, er at ormen også blokkerer mange antivirusprogrammer, Windows-oppdatering etc., i tillegg til å hindre tilgangen til sikkerhetsrelaterte nettsider.

Blir du spionert på?

Det antas at opptil 10 millioner PCer som kjører Windows verden over er tikkende bomber. Hva som skjer i morgen er det få som vet. Men man vet at smittede maskiner vil “ringe hjem” til et utvalg av tjenere for å motta instruksjoner (250 nye URL-er genereres hver dag, og det ryktes om 50.000 URL-er i morgen). De infiserte maskinene utgjør dermed et gigantisk nettverk av sammenkoblede datamaskiner, som de som har lagd viruset kan styre til å gjøre akkurat hva de vil med. De kan for eksempel bruke dette nettverket til å spre nye virus og ormer, hente personlige data - eller angripe datamaskiner som ikke er infisert ennå.

Hva er en orm og virus?

En orm er et lite dataprogram som spres uten at brukeren aktivt trenger å gjøre noe for å bli smittet. Ormen utnytter sikkerhetshull for å spre seg, og smittede maskiner sprer ormen videre, for eksempel gjennom nettverket der den er koblet til. Et virus, derimot, krever at du som bruker gjør noe aktivt selv - som å klikke en lenke eller åpne et vedlegg.

Derfor kan maskinen du sitter på være smittet uten at du har gjort noe aktivt for å bli det. Dataormen vil på et gitt tidspunkt - i morgen 1. april - sette i gang med å gjøre ugagn.

Dette er alvorlig. Din maskin kan være smittet, og ingen vet hva som vil skje. Heldigvis kan du investere noen minutter nå og sikre deg mot det store trøbbel i morgen.

Her er dine muligheter

Windows Malicious Software Tool

Microsoft anbefaler Windows-brukere å laste ned Windows Malicious Software Tool manuelt. Dette verktøyet kan du så kjøre for å fjerne en rekke uhumskheter; deriblant nettopp Conficker.

F-Secure Easy Clean

F-secure har også et gratisverktøy for å ta knekken på Conficker - det finner du her: http://support.f-secure.com/enu/home/onlineservices/fsec/fsec.shtml

McAfee Stinger

McAfee har laget en spesialversjon av sitt Stinger-verktøy som er skreddersydd for Conficker. Det finner du her: http://vil.nai.com/vil/averttools.aspx

Panda ActiveScan

Panda har en nettløsning som ikke krever nedlasting eller installsjon - denne kan du kjøre herfra. I følge selskapet har rundt 6% av de som har kjørt denne sjekken vært infisert med Conficker.

eller …

Bruk OpenDNS!

OpenDNS gjør at du kan surfe både raskere og tryggere, og endre IP-adressen til DNS-serveren du bruker (dette er lettere enn det høres ut, altså). OpenDNS samarbeider med Kaspersky Lab i å oppdaterer listen over de 250 tjenerne hver dag, slik at maskinen din ikke vil kontakte disse serverne; enkelt og greit.

URL: http://www.opendns.com/

Kopier denne artikkelen

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet av Pål Joakim Olsen hos Dinside.no. Originalartikkelen ligger på dinside.no, og er utstyrt med en Creative Commons-lisens, nemlig Creative Commons Attribution Share-alike. Det betyr at alle som vil fritt kan sakse teksten og også redigere den etter eget ønske, så lenge de lenker tilbake til denne artikkelen som kilde, lenker til lisensen og publiserer sin artikkel under samme lisens (gjelder også kommersielle aktører).

Så det har vi gjort her på NRKbeta! Applaus til Pål Joakim Olsen (som du også finner på Twitter).

Det betyr igjen at du kan kopiere vår versjon av teksten, som er endel endret fra dinside.nos tekst. Og publisere den på din nettside så lenge du lenker tilbake til denne artikkelen og putter på samme Creative Commons-lisens.

6666

Ellers var det et pussig sammentreff at akkurat denne artikkelen om en skummel Windows-orm fikk ID-nummeret 6666 i publiseringssystemet vårt. Start skummel musikk…

På denne dagen tidligere år på NRKbeta…

26. mars 2009

"Undervisningsvideo" om Noreg på engelsk ;)



Ja, ja, vi er et stolt folkeferd, endog....

Her er svar på Øvingsoppgave 1, Leksjon 3:

1.
I hvilken by befinner Torvald seg? Oslo

2. Hvilken by reiser Torvald til? New York? Washington D.C.

3. I hvilken by befinner Tine seg i? Tromsø

4. Hvilken by reiser Tine til? Reykjavik

5. Hvilken elv skal Torvald passe seg for? Potomac River

6. Hvor finner han det blå rommet? Det Hvite hus

7. Hva er det femkantede bygget? Pentagon

8.Tine skal se på en Heitapott. Hva er det? Utendørsbad

9. Hva er den gyldne sirkel? Thingvellir nasjonalpark

10. Hvilke fag kan du ta ved Globalskolen? Norsk, samfunnsfag og KRL

På hvilken måte kan et slikt nettspill styrke elevenes informasjonskompetanse?
  • Svaralternativa gjer det lettare fro ungane å sile søkeresultata.
  • Ungar blir pensa inn på kvar ein finn ulik typar informasjon.
  • Lære skjult kommunikasjon/lesing mellom linjene.
  • Lærer strategiar for kjeldekritikk (då resultata kan gi mange svar som må undersøkjast først).




22. mars 2009

Øvingsoppgåve 2, informasjonskompetanse 2

Eg oppretta eit Nettvibe-nav med det same første leksjonen kom.

Snakka med Karete på Skype, som heller ikkje fekk det opplasta profilbiletet til å "sitje fast" etter lagring. Nokon som har eit framlegg til kva som skal til?
Har lagt inn informasjon om meg sjølv og gjort meg kjend. "Essensielle småprogram” som notisblokk, vèret, huskeliste, kalender og biletsøk og ei rekkje andre RSS-straumar er på plass.

Vart ferdig med alle oppgåvene i leksjon 1 og 2 i dag, så då...det er ikkje så lett å blogge som ein skulle tru!! :)

Vert spennande med leksjon 3!

Oppgåve 1 b), Informasjonskompetanse 1

Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer som lærer.

I slutten på januar, etter ei rask gj.gåing av fagstoffet om verdsdelane i Midgard, starta 7. trinn på oppgåva med å (2 og 2) lage sine aller første Impress-presentasjonar (ca. 10 bilete) om ein valt verdsdel. Dei fekk ei smørbrødliste med obligatoriske moment:
Levevis, naturtilhøve/klima, busetnad, ressursar og presentasjon av eitt land (evt. stat) i verdsdelen (kart/flagg m.m.). Eg presiserte at dei skulle kladde lysbileta (skrive faktasetningane utfrå boka (Midgard) i skrivebøkene sine, før dei fekk sleppe til på datarommet, og dermed unngå å rote seg ut i www-verda på dette stadiet.
Heilt sidan eg overtok klassa i engelsk og samfunnsfag i haust, har eg "kursa" dei i og prøvd ut mykje av det vi har lært på DKL: Opphavsklarert materiale , referanselister og forklart at Googlesøk viser alt alle har lagt ut, og vist til smartare søk som kan avgrense resultata. Eg har også presisert at Google, som er ein søkjemotor, ikkje kan nyttast som kjelde, og at dei kunne gjere søk gjennom CC-search sjå etter kva lisens det dei vil bruke har og t.d. bruke bilete på Flikr osv.
Eg har prøvd å stille spørsmål for å få dei til å tenkje på kvifor det er viktig å kunne dette med å ta slike omsyn. Kan vi ta ting berre fordi folk ikkje ser at vi gjer det? Er det annleis å stele musikk på nettet enn det er å gå i butikken å ta ein CD? Går vi til fotografen og stel eit bilete der, berre fordi vi likar det? Kvifor gjer vi det ikkje? Og kvifor gjer vi det på nettet?
Korleis gjekk det med opphavet? Jau, slik det plar gjere når ein skal lære noko nytt og uvant... Mange hadde gløymt det (sjølv etter fleire påminningar) og prøvde å leite oppatt kjeldene (som dei ikkje fann ), og enda med å skrive på siste lysbiletet: Bileta er henta frå Google...
Men heldigvis, dei fleste tok poenget ganske fort og gjorde seg grundig flid med å ha ryggen klar! Det var første gongen og difor gjekk eg godt for mykje som ikkje hadde tålt dagens lys på t.d. WikiSpaces...
Kvar gjekk dei så for å finne informasjon? Det minst interessante hjå mange, gjerne dei med skrivevegring, var Midgard. Dei ville "Google"/"Wikipediere" og klippe og lime, og gjorde det også til dels. Slik enda vi likevel opp med nokre presentasjonar med mykje bokmålstekst og lite relatert innhald - t.d. ein del plagiat frå ulike reisekatalogar til varme stròk..
Det dei trengde på nettet, var kanskje flagg, kart, bilete og oppdaterte opplysningar om statsoverhovud, folketal m.m. Kvar dei enda opp? Jau, WIKIPEDIA , så klart!! Hadde Store Norske leksikon vorte lansert i januar (fullt påliteleg??), hadde elevane fått inn eit anna alternativ.

Andre ville legge til musikk i Impress-presentasjonane sine. Dei tenkte Limewire med ein gong... Eg fortalde igjen om lisensar og om Multimediabyrån og CC-Mixter (I mange av desse timane var der anten ein ekstra lærar (pga. ein framandspråkleg elev) eller ein assistent. Eit tankekors at dette tydelegvis var dels ukjent også for dei).
Nokre av elevane ville lytte til musikk medan dei jobba, og YouTube var oppe og gjekk sjølv om eg ikkje gav grønt lys til det (Netoplærar (overvakingsfunksjonen) på hovudmaskina røpa dette).

I hvilken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?

Elevar må undervisast i, eller bør tileigne seg informasjonskompetanse. Dei vil gjerne gjere det som er rett og lovleg, sile det gode og korrekte frå det inkorrekte, men dei treng kyndige guidar.
Sanna Trygg seier i eksamensoppgåva si i journalistikk (2008) at det er eit demokratisk problem viss vi ikkje lærer barn og unge å handtere dette [nye] mediebildet. Ho seier at "en bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen". Jan-Arve Overland seier vidare i sjølve leksjonen:
Hun viser til at sosiale nettsteder som YouTube, Google og Wikipedia brukes av elever langt nede på barnetrinnet. Derfor er det viktig at de tidlig lærer seg hvilke medier som sier hva til hvilken tid og hvorfor. [...] Internett er elevenes viktigste nyhetsmedium. Spørsmålet er da hvordan vi [lærarane] skal kunne gi elevene denne mediekritiske kompetansen.
Lite tenkjer kanskje elevane over at kva som helst kan vere publisert av kven som helst på Internett. I'm all ears også i leksjon 3, for eg treng sjølv vere trygg for å best mogleg kunne rettleie elevane. Dei må kunne ferdast på ein realistisk og sunn måte på nettet, det er sikkert!

Litteratur:
Overland, J-A, Informasjonskompetanse, leksjon 2, DKL 102, 2009.
Trygg, S. (2008) Den digitala skuggan -En studie om mediekritik och unga mediekonsumenter i ett digitalt nyhetslandskap (eksamensarbeid) Høgskolen i Kalmar

21. mars 2009

Øvingsoppgåve 1, informasjonskompetanse 2

Digitale refleksjonsbaserte mapper, eller Web 2.0-verktøy med pedagogisk potensiale, om du vil...

(Bilete av Jeanette Tranberg)
Eg har brukarkonto på det meste utanom MySpace, Ning og Linkedin. Eg brukar Mindomo, men ikkje Freemind. Google notatbok og Del.icio.us har eg også, men ikkje Blogroll. Eg har ikkje laga Podkast, men har produsert lyd i Audacity.

Bruken min må delast i tre: Privat, i jobb- og studiesamanheng.

Privat brukar eg Skype og MSN dagleg i kontakta med folket mitt - mest i Bergen/London/Karibia (Facebook vert meir som ein "treat" før eg sløkkjer dataen om kvelden). YouTube er oftast i bruk under middagsproduksjonen (nye/gamle slagerar). Kjekt når ungane får sansen for musikk ein sjølv lytta til på 80-/90-talet.
Eg har dei fleste bileta våre liggande på ekstern harddisk, men har etter kvart litt på nett i Eurofoto (som no skal ha pengar eller kjøp som takk for lagringsplassen) og Picasa. Har laga meg brukarkonto i Flikr , men ikkje kome så langt at eg har lasta opp. Der ligg forøvrig utruleg mykje fint, som ein berre kan låne;)!!

I jobben min brukar eg GoogleDocs (og PedIt). Det er mest praktisk. Forrige veke hadde rektor litt tid til meg!! Då nytta eg høvet til å fortelje endå meir om GoogleDocs, samt laste ned og setje igang Picasa 3 på jobbmaskina hans. Han var i starten skeptisk, men kom etter eit par dagar og gav meg ein klem, så kjempefornøgd med nye verktøy!). No vil kollegaer at eg skal halde "kurs" også. Då er vi igang! Eg gav han tilgjenge til alle mappeoppgåvene mine så langt, i håp om at han vil lese om desse Web 2.0- verktøya vi har lært på DKL. Dermed vil han sjå kva krav det er til skulen, gjennom den 5. ferdigheita (m.t.p. oppdateringar/utstyrsfornying/kompetanseheving (ei einsleg svale gjer ingen sommar).

I studiet brukar eg nær sagt alle kategoriane.
Eg synest at blogginnlegg som er korte og informative, lettare kaprar og held på interessa mi . Dersom eg skal skrive ei heil avhandling om bruksområda i skulen her, vert det for langt og kjedeleg. Eg vil berre gi eitt døme i kvar kategori:
  • Picasa (webalbum): Samarbeid om biletoppgåver, produksjon av filmar m/lydspor/fotomontasjar, t.d. (b)logg(innlegg) frå uteskulen
  • GoogleDocs : samskriving/redigering i fellesdokument(tekst/rekneark/presentasjon/skjema) i sanntid (skule/heime). Det kan m.a. vere eit referat/samandrag/føredrag/data i rekneark/skjema).
  • MSN : Deling av filer, samarbeid om lekser med IM/tlf
  • Mindomo : Samarbeid i tankekart, t.d. idèmyldringsfasen til ei skriftleg innlevering(legge inn t.d. notatar, lenkjer, bilete).
  • Delicious : "..påloggende brukere kan lagre, dele og utforske andre brukeres bokmerker til nettsider" (Wikipedia). Samarbeidstanken gjeld også her..
  • YouTube : Ein finn det meste her, men det kan vere å sjå ein snutt i lekse og reflektere over det i bloggen (som kanskje burde vore med i tankekartet ovanfor), eller at elevar sitt gode og opphavsklarerte arbeid på skulen til slutt kan leggast ut og delast med andre på YouTube.
  • RSS har eg nytta meg av sidan eg oppretta denne bloggen og nettsida mi. Det er sjølvsagt smart og tidsparande å lære elevane korleis motta informasjon om eit emne i stadenfor å søkje rundt på ulike sider.